La semaine passée, notre contributeur Yidir Amer nous a livré une analyse littéraire du nouveau roman de Djamel Benaouf, mettant en lumière sa structure originale et l’équilibre remarquable entre complexité narrative et fluidité de lecture. Il nous propose aujourd’hui, en deuxième partie, quelques extraits significatifs de cette œuvre qui permettront à nos lecteurs de découvrir la langue et le style de l’auteur.
UN COUPLE ATYPIQUE
Rencontre
Les quatre premiers chapitres sont des poèmes narratifs. Au chapitre 2, les deux amoureux se rencontrent sur une plage. Après une nuit d’amour, ils se séparent. [Pages 19]
Di teftist iḍ-a, a lemmer ad tiɣzif targit
Ɣef yejdi nemrareɣ
Nemyebda asuden
S aslufu ḥareɣ
S sin ifassen
Di tayri neddumeɣ
Am wid yeffuden.
Iḍ-a di teftist, nugad ad aɣ-d-yaf wass
Di teftist iḍ-a, kra yellan s tilas.
Smenyifeɣ ur d-yettali wass
Mi d-tefrari tafrara
Tesgull-iyi s yal d aɛessas
Akken ur s-sseḍfareɣ lǧerra
Ahat ad nemlil yiwwas
Tenna : adeg-a d limaṛa…
Séparation
Au matin, accusé de vouloir s’exiler clandestinement, Ageswaḥ est embarqué par la gendarmerie.[Pages 19-20]
Taṣebḥit-a di teftist, yebrek-d fell-i buberrak
Di teftist taṣebḥit-a, ttwakebleɣ deg ucebbak
Yeḥlelli-d uǧadarmi
Yeṭṭef-iyi si tayet
Tiɣimit da i wumi
Ɣas ini-d tidet
Fell-ak tekfa lḥerga, a mimmi
Dayen teṭṭef-ik-id tceṛket
Zemmem, teṭṭfeḍ imi
Ar d ak-neččar tawerqet…
Retrouvailles
Ageswaḥ est au désespoir derrière les barreaux, lorsqu’on lui annonce la venue d’une avocate. Les deux amoureux se retrouvent au grand soleil.[Pages 20-21]
Tawwurt n wuzzal
Mi tt-id-ldin s tsarut
Nnan-d : la k-d-tessawal
Yiwet tmeṭṭut
D lall n wazal
D tabugaṭut.
Di beṛṛa d azal
Tesmundel-iyi tafukt.
Nekk yid-s di beṛṛa, ẓrant wallen tafukt
Di beṛṛa nekk yid-s, yal anehhit d takurt.
Deffir useklu n ttut
Ifurkan-is amzun d agerbi
Nemyejɣam si tqemmuct
Nemyegr irebbi
Une liaison orageuse
Ageswaḥ est en train de mettre de la crème solaire sur le corps de Tageswaḥt. Ce jeu érotique le conduit jusqu’à l’entrejambe. C’est alors que la femme le gifle violemment avant de s’excuser et d’éclater en sanglots.[Pages 37-38]
… Bdiɣ ḍelluɣ-as seg temgerṭ ar iɣallen, ar tɛebbuṭ-is ; mi greɣ afus-iw gar tedmarin-is, teṭṭef iyi afus-iw, tesseḥbes-iyi. Tessendeh-iyi, yerna s wecɛal n wallen : « Ɛemmdeɣ-ak ad iyi-d-tmasseḍ anda tebɣiḍ, maca, tilist-inek d Amsekraḍ n Bermud (Le triangle des Bermudes), ma tɛeddaḍ tilist-a, ɛqel tḍelmeḍ iman-ik ! » Nekk ɣileɣ d asqecmeɛ. Wwiɣ-tt-id s tinna n tefses kan. Ḍliɣ-as i tgecrar d tmessḍin ines ; akken greɣ afus-iw gar tmessḍin-is, teṭṭef-iyi afus-iw s uzelmaḍ, tefka-yi-d aceqqqir s uyeffus, yerna s kra i s-yellan deg-s d lǧehd. Tesreɣ-iyi-d lḥenk-iw alammi mzennadent wallen-iw ; ẓriɣ ifeṭṭiwjen iwraɣen, izegzawen, izeggaɣen… D zzidegdeḥ i tt-id-yuraren gar wallen iw !
(…)
?! Wehmeɣ, bateɣ !… Ur umineɣ ayen yeḍran ! Teḍra yid-i am iḥiqel-nni yeččan tiyiti, yewwi-tt deg yiferr-is terɣa ! Akken zziɣ ɣer ɣur-s, tger-iyi irebbi tettru. Imeṭṭawen tturugen-d seg yeẓri-s annect n wubbigen neɣ n lbunyat !
FEMINISME
Le discours de Tageswaḥt
Invités par une association féminine pour une rencontre au profit des malades du cancer, Ageswaḥ et Tageswaḥt vont intervenir chacun à son tour. Nous reproduisons ici des extraits de l’intervention de l’avocate. Dans son discours liminaire (en prose), elle dénonce le décalage entre la fierté des Kabyles envers des figures comme la Kahina et le sort peu enviable réservé aux femmes d’aujourd’hui.[Pages 156]
Azul, azul,
Tanemmirt i tid d wid yellan d lmendad n tigawt-a m tixxutert meqqren acku imuḍan s waṭṭan-a uklalen aṭas n usebɣes ; uklalen aṭas n tullin, akken uklalen aṭas n wazal.
Ɣef wakken ttwaliɣ, imuḍan s waṭṭan-a zgan smenyifen ixammen-nsen ɣef isegnaf (ssbiṭarat) acku deg yexxamen-nsen llant tlawin : tayemmat, taweltmat, tayellit, tameṭṭut… i sen-izeggen i lmendad. Twalam dɣa azal n tmeṭṭut ula deg yir tignatin !
Di tidet, nettak akk azal i tmeṭṭut, amedya n tgellidt Dihya neɣ Kahina. Kahina nettsemmi ula d isem-is seg wakken nettzuxxu s wazal-is, s wezbu (résistance)-ines d yiseɣ-ines. Maca, ayɣer Kahina neɣ tameṭṭut n wass-a ur tesɛi azal ɣur-neɣ ? Tameṭṭut werǧin tettwafren ula d taselwayt n tɣiwant di tama-ya-nneɣ ?… Lḥaṣun mačči d yiwet n tamawt a tt-id-greɣ ! Asefru ara d-ssiwleɣ ass-a ɣef usentel-a n tmeṭṭut.
Le poème
Après cette harangue, elle enchaîne avec un poème virulent où elle rejette le rôle de femme-objet pour revendiquer une place pleine et entière au sein du couple et dans la société. Le vocabulaire est parfois cru, le ton souvent agressif. [Pages 157-159]
NEKK N YIMAN-IW,
UR AK-TTILIƔ D AYLA.
Ur d ak-ttiliɣ d ayla,
Ɣas fell-i a k-taɣ tawla,
Ur yi-trekkbeḍ am zzayla,
S leɛqed n ccix akked ddula,
Ur yi-tettafeḍ d lḥila,
Ad tessefrurxeḍ deg-i ccetla,
(…)
Ur k-ttiliɣ d taklit i nnwal,
Neɣ d taɛessast n yiḍ d uzal,
Ur yi-tettafeḍ d taɛelǧet i lecɣal,
Neɣ d lḥila kan i usenɣal,
(…)
Kečč ay tebɣiḍ d tafekka,
A s-tekkreḍ am twekka,
Taggara-inu d aẓekka,
Ɣas beɛɛed-iyi a yir ssekka !
(…)
Kečč ay tebɣiḍ d aksum,
Nekk mačči d tagezzart,
(…)
Kečč am yergazen akk ay tḥemmlem d aksum,
Ansa i d-teffɣem ay tḥemmlem anekcum,
Ansa i d-teṭṭḍem ay tḥemmlem asumm…
DES LIEUX URBAINS EMBLEMATIQUES
Notre romancier excelle à rendre l’ambiance qui règne dans certains lieux urbains. Nous en choisirons deux : le Palais de justice et le hammam.
Au Palais de justice
Les deux extraits qui suivent s’insèrent dans une séquence qui décrit une audience où Tageswaḥt est appelée à plaider bénévolement. Le premier décrit l’ambiance générale de l’audience, le second livre au lecteur le regard contrasté que porte le public sur l’avocate en tant que femme publique et personne privée.
Ambiance [Pages 32]
Segmi tekfa awal-is tmastant Tageswaḥt s usuter n tlelli i wid iɣef tella d tamḥaddit tawiziwt, yesnemmer-itt unezzarfu, yendeh i terbaɛt-is imḍebbren ɣef tegrut n wass-a ad kecmen ɣer tzeqqa n usedwel d wemciweṛ akken ad ṭṭfen taɣtast (leqrar) i walan tessefk.
Akken yeffeɣ unezzarfu d terbaɛt-nni-ines ; yeḍfer lferg-nni n ijeḥmam – tarbaɛt n imastanen s yebraɛ-nsen iberkanen – ideg tedda ula d Tageswaḥt-nni-inu.
Tegra-d tzeqqa trekkem, treddex am teccuyt-nni ideg tewwan buzelluf d llubyan. Nezmer a d-nini ɣef yemdanen-nni : amzun d tiyuzaḍ-nni iɣef d-yuli wass, yal ta amek tesqaqay…
Kra seg yemdanen ɣas ɛyan, maca ttraǧun s tugdi taɣtast ara teṭṭef teɣdemt ɣef wid yezrin ass-a. Kra nniḍen yuɣal-asen-d wezmumeg yeǧǧan udmawen-nsen, seg usirem i sen-d yeččuren ulawen-nsen, segmi slan i yinaw-nni n tmastant Tageswaḥt. RNU-YAS AMAN, TACCUYT-NNI TERƔA, ISƔAREN QWAN !
Regards sur l’avocate [Pages 32-33]
D Tageswaḥt dɣa i yuɣalen d asentel neɣ d tamsalt iɣef ttmeslayen tuggti n wid yellan di tzeqqa-ya. Yiwen seg-sen, yenna : « Tabugaṭut-a mačči n da, i tikkelt tamenzut ay tt-ẓriɣ ». Yenna wayeḍ : « Wiss anwa igenni iseg d-ters ?! » « Ad yerḥem Rebbi taɛebbuṭ i tt-id-yurwen ! » I tenna yiwet tmeṭṭut. « Yiwet am ta, tif 10 yergazen ! » I d-tenna tayeḍ. Yiwet temɣart, wiss ma di nniya-ines, tenna : « Lemmer ad tebɣu jjwaǧ, a s-tt-id-aɣeɣ i mmi ». « Bbuuh, ma jewwǧent tigi ! Tigi ḥemmlent ablagi (tuffɣa), ulac tiɣimit akk deg wexxam ! » I s-terra tayeḍ. « Wiss ma tesɛa dderya neɣ werɛad ? » I testeqsay yiwet tmeṭṭut. « Tagi tban werɛad turiw, ur teẓẓig, ur tessuṭṭeḍ ; ula d tidmarin-ines werɛad ɣlint, atentad ffɣent-d am wacciwen n wezger ! Lemmer turiw, tessuṭṭeḍ a d-tafeḍ tidmarin-ines d tijermuqin akka am tid-iw. Nettat attan teṭṭef iman-is, ula d taɛebbuṭ ur tt-tesɛi am tid yurwen ! » I s-terra tmeṭṭut nniḍen. « Wiss isem-is neɣ anta lmarka n tɛeqqayin n lkaci i yettqerriɛen akken tarrawt i ttess ? » I testeqsay yiwet yeqqimen di teɣmert.
Lḥasul yekker uhetwir, yegget wesbeṭbeṭ ! Ma d nekk ɛyiɣ, ḍaqeɣ dinna, amzun d yiwen seg inekraf-nni i lliɣ. Lemmer mačči d awal n Tgeswaḥt-nni-inu tili ur d-ttakiɣ maḍi seg tnafa ideg lliɣ !
Au hammam
Pages 67-68. Ageswaḥ sort précipitamment de l’hôtel pour se rendre au hammam où il s’adonnera aux plaisirs du bain.
Wiss d tatut neɣ d aɛdaz, neɣ d acu ay d tawaɣit-nni ? Ufiɣ yedda lḥal ! Refdeɣ iceṭṭiḍen-iw, uzzleɣ ɣer lḥemmam.
Ula d anekcum, kecmeɣ-t mexluli ! Nniɣ-as kan azul i bab n lḥemmam i yellan yeffer deffir tneẓraft (caisse). Rriɣ ɣer yiwet teɣmert yezgan teṭṭurref. Kkseɣ iceṭṭiḍen-iw, ɛellqeɣ-ten ɣer igaggen (tigusa) uɛelleq. Rriɣ lfuḍa, zziɣ-tt i iciwi-w, kecmeɣ. Akken kecmeɣ ɣer tzeqqa-nni ucucef, yemmuger-iyi-d ucayaḍ d ṣṣehd n wezɣal amzun d isufa yerɣan. Lefwar-nni i d-yettalin yecba tagut. Ur ẓriɣ tilfiṭ dinna ! Anagar kan aceṛcer n waman i wumi selleɣ akked wesčenčen n lḥilat-nni n wuzzal swayes ttagmen si lǧabyat iseg ssiriden. Tameddit-a, d imexḍa n yemcucaf i yellan, drus maḍi. Yal yiwen si kuẓ (4) neɣ semmus (5)-nni, yeṭṭef tiɣmert yeccucuf. Yal wa kan yedha-d d yiman-is.
Ẓẓleɣ di tɣerɣert-nni, ḍerḥeɣ i yiman-iw am ṭṭerḥa-nni ideg fessren iniɣman ; akken ad ffɣen seg-i tesmuḍi d uzellum-nni i yi-iṛehsen. Qqdeɣ iman-iw akken yessefk. Tidiwin seg-i d isaffen ! Ansa d-kkant yakk tidiwin-nni, i yi-d-yeccfen ? Mi ɛyiɣ, qeɛɛdeɣ iman-iw, bdiɣ aslil di tfekka-w. Ḍliɣ tikkelt ṣṣabun i yakk aɛerbuz-iw, anagar kan aɛrur-iw acku ur s-d-ttlawiɣ ara…
Yidir Amer
Djamal BENAOUF
Akud i tudert, tagnit i tayri
Ungal
Editions Imtidad, 2025