Tadrusi n tkada taseklant (manque de visibilité littéraire) d tulmist n tsekla ur d-nettban ara akken yessefk ama deg yidles ama di tdamsa.Tilin akkya n tsekla am ta d tamukrist tameqqrant. D tamukrist, acku, ɣas llan tid d wid i as-ittakken udem, ur ttwassnen akken iwulem. Tin yernan ɣer-s, iḍrisen i tt-irefden, ur teddun ara di tmetti (ama di ssuq ama deg yidles) acku xussen wid ara ten-isawḍen i yinermasen (récepteurs).

Xussen di snat n tamiwin. Si tama xussen di tezmert, ur sɛin ara ayen ilaqen akken ad sawaḍen idlisen ɣer yimeɣriyen anda ma llan. Si tama nniḍen, xussen imi mačči aṭas i ixeddmen di taɣult-a ideg yekcem yidles di tdamsa. Tayeḍ : inawen ɣef tsekla, am uselmed d uzɣan, ur ṭṭuqqten ara, yerna amur deg-sen (yezmer ad yili d amur ameqqran) s tutlayin nniḍen i yettwaru (yettwanna), mačči s tutlayt n tsekla-nni ɣef i d-ttmeslayen.

Ssebbat n tedrusi n tkada taseklant, aṭas i illan. Zemrent ssebbat-agi ad d-aɣent azar deg yidles d tdamsa d tesertit. Tin yernan ɣer-s, ssebbat-agi ttemyekcament deg waygar-asent, ur yelhi ma yebḍa-tent yiwen.

Ssebbat tigejdanin deg yidles d tid yeqqnen ɣer udem asnalesan n tmetti (dimension anthropologique de la société). Deg uswir-agi i tres tmuɣli tamatut n tmetti ɣef tsekla d tisukla d tfulka (littérarité et esthétique) s umata. Deg tama nniḍen, ɛnant diɣen assaɣen n tsekla d tsertit. Tettban-d temsalt-agi deg wayen txeddem tmetti d uwanek (ama di sin ama yal yiwen iman-is) deg usuddes asenmetti n tsekla (institutionnalisation sociale de la littérature) ama deg usexdem n tutlayt (neɣ n tutlayin) ama deg usebded n tsuddut tasekla (institution littéraire) ara d-yelhun d udlis. Tasuddut-agi, tseɛɛu sin n wudmawen : deg yiwen n wudem ittuneḥsab udlis d taɣawsa tadelsant, deg wudem wis sin d taɣawsa tadamsant. Di kra n tmettiyin, tid ideg yeṭṭuqqet yidles n tmawit, adlis, ur t-ḥsiben ara yimdanen d afaris (produit) ara iseddun idles-nsen akken ur t-ḥsiben d sselɛa ad tt-id-aɣen.

Ssebba tayeḍ deg usedres n tkada taseklant, yezmer ad tt-iwali yiwen diɣen deg lexsas i xussen yinawen ɣef tsekla (ama deg uselmed ama deg uzɣan).

Tasekla mi ara txass di tkada (visibilité), tekkat ad d-taf i yiman-is udem ara tt-id-iseknen. Deg wannar adelsan ideg tella, tezga tettaf-d amek ara d-tbin. Tin yernan ɣer-s, tettaf-d amkan ara teṭṭef deg wadeg adelsan (espace culturel) ɣas ttilin wuguren d imeqqranen.

Deg ddurt i d-iteddun, ad d-nmeslay amek i d-tufa tsekla taqbaylit ttawilat akken ad d-tesken tinin-ines.

 

Muḥend Akli Salḥi