Parmi les nombreux thèmes que l’on peut relever dans Yelli-s n uqettal, celui de la violence, dans ses différentes déclinaisons, tient une place particulière. Il y a la violence physique qui va des coups au meurtre, en passant par les attouchements ; il y a la violence morale qui prend ici le visage du harcèlement ; il y a la violence sociale sous l’aspect de la stigmatisation et de la marginalisation. On peut y ajouter la violence institutionnelle à travers la vie carcérale.
Mais tout n’est pas sombre dans ce roman. Nous avons vu Eléna se reconstruire à Tizi-Ouzou après sa sortie de prison, redevenant la grande musicienne et cheffe d’orchestre qu’elle avait été.
Bien plus : elle connaissait enfin l’amour véritable avec l’avocat Gaya Azzouz. Cet amour allait-il durer ? Seule une lecture intégrale de l’œuvre vous le dira. Pour l’instant, nous nous contenterons de quelques extraits qui, je l’espère, vous donneront l’envie de vous procurer l’ouvrage.
VIOLENCE
Traumatisme (p.13)
Ce passage revêt une importance capitale car il explique le destin de David. Il y a une nette relation de cause à effet entre le comportement de la mère à l’égard du père et la psychopathie de leur enfant qui, plus tard, deviendra un monstre, un tueur en série. L’infirmière normande, non contente d’exercer toutes sortes de violences physiques et morales contre Mohand-Said, le trompait de façon éhontée, allant jusqu’à inviter ses amants à la maison en l’absence du mari. L’enfant avait vu sa mère dans les bras d’hommes étrangers avant que la dévergondée ne ferme la porte, ce qui n’empêchait pas pour autant David d’entendre et de deviner ce qui se passait dans la chambre de ses parents. Ces scènes le traumatiseront à jamais.
Teḥqer-it, tettwali-t d aɣerrus i d-tger tmurt-is. Treggem deg-s, twet tirrugza-ines ɣer lḥiḍ. Yectaq ad isel deg yimi-s awal ẓiden. Mi ara tt-yerkeb ujenniw, ayen i d-tufa sdat-s ad as-tesseḥlelli yis-s s aqerru armi yuɣal yettagad ɣef terwiḥt-is. Ayen yessewhamen, tuget n yimenɣan iḍerrun gar-asen, yezga mmi-tsen d inigi. Seg wakken i t-yetteqraḥ wul-is ɣef wayen iḍerrun ger yimawlan-is, d lbaṭel yettɛeddayen ɣef baba-s. Mi iwala times tecɛel akken ur txessi, ad iṣub ɣer udawkal yellan ddaw uxxam-nsen, mi isers tifettusin-is ɣef tmeẓẓuɣin-is ad yerr tiregwa i yeẓri-s. Txeddeɛ deg-s bla ṛṛeḥma, ur t-teḥsib ara d amdan. Yal mi ara yens beṛṛa deg uxeddim, ad d-tawi argaz nniḍen akken ad tgen yid-s. Mi ara d-yedduqqes deg yiḍ mmi-s David seg tnafa, srid ad yeddu isurifen ɣer texxamt n yemma-s. Yettwali-tt s wallen-is mi ara tettecceḍ ger yifassen n wiyaḍ nniḍen ur nelli ara d baba-s. Yuɣal tetteɣlaq fell-as tawwurt akken ad testumen s leɛqel-is. Xas akken, isell-d i ṣṣut seg texxamt-is. Kkes anwa ideg ur texdiɛ ara. Ur teǧǧi leḥbab-is wala wid ukkud ixeddem, win i d-yewwi ubrid yedda…
Petit David devenu grand (p.22)
Après son mariage avec Magdouda, David va persécuter cette dernière. Un jour, ayant découvert dans le réfrigérateur des spaghettis datant de trois jours, il déverse les pâtes par terre et oblige la pauvre épouse à se mettre à plat ventre pour les manger. Puis, ayant pris un torchon, il se met à lui nettoyer les mains et la bouche, pleurant et se confondant en excuses. C’était plus fort que lui…
Sdat David ameslay-is s lmizan. Tettaggad-it am laxert, yerẓa deg-s tissas, yesɛa lhiba. Ur tt-ireggem ara, urǧin yerfed afus-is fell-as. Meɛna, mayella texdem kra n tuccḍa, neɣ tɛedda awal-is, ladɣa ma teɛreḍ ad d-tessufeɣ timejjugin alukan s uqesser, din-din ara as-tent-yegzem. Yiwet n tikkelt yelli afrigu, yufa sbagiti n teltiyyam ur tt-tdeggeṛ ara, inɣel-itt ɣef lqaɛa n tkuzint, iḍleb deg Magdouda ad tt-tečč ɣef wudem s yifassen-is alamma tekfa. Tagnit kan yeddem-d aṭercun, yesfeḍ-as ifassen-is yerna-as imi-s, yessuter deg-s ssmaḥ, yenna-as : « Ur uksaneɣ. Suref-iyi, deg wallen-im ttwaliɣ udem n baba. Suref-iyi, a Magdouda. Suref-iyi, a baba ɛzizen, ḍelmeɣ, diri wayen xeddmeɣ, meɛna nnig lebɣi-w, ur zmireɣ ara ad ḥebseɣ. Suref-iyi, xedɛeɣ lemɛahda. » Syin ad yerr tiregwa i yiẓri-s. Yal mi ara isuɣ fell-as neɣ ara yili umgarad gar-asen, akka i ixeddem. Mačči d nndama i t-yettaṭṭafen neɣ d lemɣiḍat i t-tettɣiḍ, xaṭi ! D asugen i d-yessugun deg wallaɣ-is belli d baba-s imi ixeddem akken. Iḥemmel yelli-s, maca akken i as-tefka tezmert-is ad iḥemmel, ur tezmir ara tnefsit-is ad tmudd ayen ur teksib, ayen i deg i t-tḥeṛṛem twacult d temẓi. Yettaɛraḍ ad yili d ayen ur yelli, maca d awezɣi, iṣɛeb lḥal. Yella deg wawal : « Win ur nettuḥemmel, amek ara ibudd leḥmala ! »
L’accident (p.60)
A Oran, un jour que Magdouda était sortie, Hacène, son nouveau mari, tente de violer la jeune Eléna. Celle-ci lui assène un coup avec les talons ce qui le projette contre le mur. Il tombe contre une table en verre dont un coin s’enfonce dans sa gorge.
Magdouda teffeɣ ad d-tessizdeg takeṛṛust. Yelli-s tɛedda ɣer usired n leḥwal, ma d Hacène ɣer texxamt n wuccaf akken ad iseṭṭel yerna ad isɛeddi aman ɣef lǧetta-s, mi yekfa, yelsa akustim aberkan i as-id-tuɣ tmeṭṭut-is deg umulli-ines. Ma d Eléna, mi tsellek lecɣal-is, tḥennek am teslit, teldi tawwurt d ṭṭaq n texxamt-is. Teqqim ɣer yiri n umeṭreḥ iɣef teggan, terra aviolon ɣef temgreḍt-is, teqqen allen-is, lɛud deg ufus-is yettawi, yettarra. Tebɣa ad tesɛeddi akud simi ara d-tuɣal yemma-s. Baba-s Hacène isenned-as ɣaf lkadeṛ n tewwurt n lbit n Eléna yebṛaṛḥen. Yestummun i ṣṣut n uẓawan. Yettaččaṛ allen-is s zzin-is, irennu. Daxel-is yeqqar : « Tagnit ur d-nettuɣal, ilaq ad tt-faṛseɣ. Ass-agi ad tt-urareɣ gar yifassen-iw. Alukan ad d-yeɣli yigenni ». Ccbaḥa n Eléna temlek-it, tejbed-it am ddkir, yemmeɣ fell-as. Tagiṭart teṭṭerdeq ɣer lqaɛa, lɛud yuffeg deffir n texzant. Eléna tettsuɣu : « Serreḥ-iyi, serreḥ-iyi, beɛɛed fell-i, beɛɛed… » Netta yettarra-as : « Belleɛ, belleɛ, belleɛ, a taɣyult ». Ttemɛebbaṛen akken tagnit, imir icerreg-as taqendurt i telsa. Akken twala yebda issensar-as icettiḍen-is, tebra i tergagit i tt-yeṭṭfen. Tejmeɛ-d ifadden-is. Tesdukkel iman-is. Tewwet-it s yigerzan n yiḍarren-is. Yerra-t-id lḥid, mi iṛuḥ ad yeɣli ɣef wudem, yenta deg tgerjumt-is yiri n ṭṭabla n zzǧaǧ. Taxxamt tuɣal d lḥemmam n yidim. Magdouda tejba-d seg yimi n tewwurt. Iḍher-as urgaz-is yesxerxur, tafekka-s tettexbibiḍ, zzbuy-is ffɣen-d. Yelli-s tbedd s yibeddi nnig-s. Teqqur deg umkan-is…
Amitié trahie (pp. 149-150)
A Tizi-Ouzou, alors que Gaya a fui en Russie, sans donner de nouvelles à sa fiancée, celle-ci est au désespoir. Elle va voir son « amie », Malika, qu’elle avait jadis aidée à sortir de la déchéance dans laquelle elle était plongée, espérant qu’elle la consolerait mais cette fille frustrée et dégénérée se montrera d’une grande inhumanité, déversant son fiel sur sa bienfaitrice, la traitant de tous les noms et lui rappelant sa généalogie : la fille d’un tueur ne saurait être aimée d’un Kabyle, grand avocat de surcroît, comme Gaya Azzouz.
– Akka i nemsefham, a Malika, ma d imawlan-is ttemqadaren, mačči d Iṛumyen…
– Ttemqadaren axuzziḍ ! Eléna, ass-a ad tesleḍ tidet qerriḥen seg yimi-w : Gaya ur yeẓri taseṭṭa ɣef terseḍ. Yeqqim yid-m axaṭer icṛem-ikem Uṛumi asmi telliḍ d tanubit. Yettfaṛas deg-m, yessismiḍ iman-is, yufa-kem d aɛeggun, d aɛyuḍ, mazal tettamneḍ s leḥmala, yesseqcar fell-am kawkaw… Dɣa deg leɛqel-im i telliḍ, amek abugaṭu ameqqran, Gaya Azzouz, ad yaɣ yelli-s n uqettal, David Dupont ?! Teddrewceḍ ! Tfetḥeḍ, a tinnat, tesɛeddaḍ-d lḥebs, tafamilt-im d yir tafamilt, rnu tɣelbeḍ-t s xemsa n yiseggasen. Tumneḍ dɣa Aqbayli ad yaɣ tin i t-iɣelben deg leɛmeṛ ?! Wa ṛebɛa u ṛebɛin n yiseggasen deg tudert-im, ur yettaɣ ara tamɣart, ad yaɣ tamecṭuḥt leqqaqen, ur neɛtiq ara. Mačči d yiwet akka am kem. Aɛi tɣileḍ ad kem-tesɛeddi ṣṣifa-m neɣ tḥeṛci-m, ula d aɣenja, ma tcebbḥeḍ-as, ad yif amdan taqadumt. Ma tesbeddeḍ-t deg tebḥirt ad yenfeɛ d lexyal i waruy. Aɣ awal-iw, aql-i ad kem-nehhuɣ i wudem n Ṛebbi, ruḥ wali tamejjayt n tlawin, ma yella kra n tmellalin i am-d-iqqimen, ad am-tent-id-kksen, syin ad tent-rren ɣer umsismeḍ anda skunjlayen, ar yimi ara ad tafeḍ kra n umɣar ara kem-yaɣen…
L’EMBELLIE
Un paradis sur terre (p.103)
Gaya, amoureux d’Eléna, emmène celle-ci à, Leɛzib, non loin de Tizi-Ouzou, pour lui montrer les beautés du domaine familial, ses arbres fruitiers, son potager, ses animaux… La musicienne est éblouie, comprenant enfin pourquoi l’avocat se réfugiait souvent dans ce magnifique endroit où flottait l’ombre du père qu’il chérissait.
Kemmlen isurifen i d-yeqqimen s ttawil ad as-tiniḍ ɣef uḍar i leḥḥun. Alami kecmen deg tewwurt n wuzzal tameqrant yettawin ɣer daxel. Yeffeɣ-d Gaya d amezwaru, yerra srid ɣer tama ideg d-terkeb Eléna, yelli-as tawwurt n ṭumubil. Iweddeɛ-as afus-is, nettat teṭṭef-d deg-s, iṣub-itt-id. Syin, idewweṛ-itt akw i tmazirt-nni. Yessenɛet-as yal tardast deg-s. Yessefham-as amek i ileḥḥu uxeddim, acu yettamal mazal ad t-yernu i wadeg-nni. Yenna-as : “Leɛzib-a, d adeg n tfellaḥt icebḥen aṭas. Ɛziz fell-i akken ɛziz wudem n baba ur ṛwint wallen-iw. Dagi mazal rriḥa-s, lexyal-is. Ṭṭhellayeɣ deg-s, akken i yeṭhellay deg-s, netta, uqbel ad yemmet neɣ ugar”. Kul lxir n Sidi Ṛebbi yella deg-s : imɣan yal ṣṣenf, iɣersiwen, ttjuṛ n lfakya, tibḥirin n lxeḍra, timacinin s ixeddem, ulac acu ur yeẓẓi, ula d ttejṛa n leḥbel tedda. Eléna tedhec deg ccbaḥa n wadeg. Kullec igerrez, iwenneɛ, yeǧǧuǧǧeg, yefsa. Imeẓẓuɣen-is sellen kan i ṣṣut n ugama ḥlawen…
L’amour, enfin (pp.106-107)
Premier baiser entre les deux tourtereaux. Baiser qui a duré quatre minutes (pas moins) et qui va sceller définitivement leur amour. Un amour tendre et empreint de respect.
Tessikkid Eléna deg wallen tiqehwiyin n Gaya, trennu. Ula d netta yekcem deg tceṛket n taṭṭucin n Eléna timelḥanin. Lḥamu n tayri i ten-yezdin tetteffeɣ-d deg tfekka-nsen. Kul yiwen deg-sen yettaẓ ɣer wayeḍ, alami i d-ufan iman-nsen ttemsudanen. Tin tjebbed, win ijebbed. Wwin-tt akken azal n ṛebɛa ddqayeq, syin yeḥbes Gaya. Yenna-as s wawal amecṭuḥ : “Yak nniɣ-am tḥemmleḍ-iyi”. Uɣalen ttemsudanen, stumunen i tegnit ẓiden i ten-yezdin.
Seg wassen, Gaya d Eléna, teddukel tyuga-nsen ugar n zik. Iḥulfan n tayri ttzaden. Ttemsefhamen, ttemqadaren, wa yettxemmim ɣef wayeḍ, ur yelli wis tlata gar-asen. Ma yella kra n lxilaf amecṭuḥ, ferrun-t s ttawil. Ur llint rregmat wala tukksiwin n leqder gar-asen…
Zohra AOUDIA, Yelli-s n uqettal, roman
Talsa Editions, 2024
158 p., 800 DA